Evaluering produkt vs. tjeneste

mai 5, 2008

Det jeg har oppdaget så langt er at for hvert produkt er det tydlig at en av verdiene/behovene er dominerende (eks: kjøleskap: funksjonell), mens for tjenestene er det gjerne flere verdier som blir betdningsfulle.

The 4D model: Functional, Mental, Spiritual & Social Dimensions

mai 4, 2008

En visualisering av Thomas Gads «4D model» med eksempler, hentet fra brandflight.com.

Verdier og behov

mai 4, 2008

De 6 kategorien det er funnet frem til (basert på Thomas Gad, Schmitz, Schmidt og Maslow), med stikkord for en lett, nærmere forklaring.

«Vil ikke alltid være mobil»

mai 4, 2008



Velg din tilgjengelighet.

I´ll show you mine!

april 30, 2008

Avkobling

april 29, 2008

Forlokkende belønning i tjenester ved mindre brukt av strøm i hjemmet.

Vasketeria – Vaskotek

april 28, 2008

Vaskeri, kafé & bøker.


I et forsøk på å få Marthe fra å tenke at å kjøpe sin egen vaskemaskin er den beste løsningen, presenteres denne tjenesten. Et sted hvor man kan møte sine venner og ta en kaffe, eller glemme tiden med en av bibliotekets bøker som finnes på stedet, samtidig som klesvasken unnagjøres. Vasketid kan reserveres på forhånd.

april 27, 2008

Ønske – historie – kretsløp



Byttebutikk.
Et vindu med ønsker.
«Finn frem noen av dine brukte skatter,
som du selv ikke bruker,
og bli en bytter.»

Bytter

april 26, 2008


Flyer for byttebutikk

april 25, 2008

Morgenstund

april 24, 2008



Frokost + avis på døren. En prøveordning er tilgjengelig for avisabonentene, imorgen skal tjenesten evalueres av Ingvild.

april 23, 2008



Aina er med!

Tvtitting

april 22, 2008



Aina har mottatt en mail fra Oslo TvStue, som sier at Una inviterer henne med på tvtitting. Venter nå på at hun skal registrere seg for å bli med..

Tjenestenes historie

april 18, 2008

Små historier om tjenestene blir satt opp, som om de eksisterer (gjennom utvalgte touchpoints), og inviterte personer får oppleve dem gjennom utspilte scenario. Deretter vil de deltatt i å sammenlikne tjenesten med det tilhørende produktet, gjennom verdiene/behovene. Videre blir det blitt diskutert hvordan tjenesten erstatter produktet (om den gjør det helt, som et tillegg eller ikke i dt heletatt), deretter vurderes ev. mangler og videre muligheter for tjenestene. Dette for å muliggjøre en evaluering av tjenestene knyttet opp mot hver produkt.

Tjenester for følgende produkter vil bli gått igjennom: Kjøleskapet, vaskemaskin, tv, klærne, cdene, mobiltelefonen og dusjen.

Lykke

april 17, 2008

Torsdag 17 april møtte Ingeborg og jeg, Thomas Hylland Eriksen, tema for samtalen var forbruk og (u)lykke.


En vakker dag i en skog litt utenfor Andeby klarte endelig Storeulv å få grisene i gryta. Der ble de langsomt varmet opp over ildstedet, inntil Storebror Gris stilte det kinkige spørsmålet: Storeulv, hva skal du gjøre i morgen? Dette er utgangspunktet for Thomas Hylland Eriksens nye bok
Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet. Eller som en klok person en gang sa: Det verste du kan gjøre mot et menneske er å oppfylle dets drømmer. Hva gjør vi når vi har oppnådd det vi ønsker oss?
Hentet fra morgenbladet 07. mars 2008

I Hylland Eriksens drømmesamfunn finnes det litt flere skomakere, og litt færre skobutikker.
http://dt.no/article/20080315/LIVSSTIL/466803272/1051/UPAS

Symboler

april 13, 2008

Symboler for å representere behov&verdi kategoriene

Verdier og behov

april 13, 2008

Det er funnet frem til flere kategorier, basert på modeller av Gad, Schmitz og Maslow, for å beskrive alle de ulike verdier og behov som dekkes gjennom et produkt eller en tjeneste. Utarbeidelse av forklaringer for å forstå hver av disse kategoriene.

Funksjonell

Handlingen eller funksjonen produktet/tjenesten er i stand til å utføre
funksjon handling utførelse enkel rask brukervennlig

Sosial

Tilhørigheten til en gruppe, som skapes eller muliggjøres gjennom produktet/tjenesten
tilhørighet gjenkjennelse aksept forbindelse fellesskap tilknytning

Individuell

Egen identiteten som skapes eller uttrykkes gjennom produktet/tjenesten
identitet presentere unik status selvtillit selvrespekt kompetent respekt anerkjennelse

Mental

Oppnåelse eller utfordring av intellektuelt nivå gjennom produktet/tjenesten
kunnskap intellektuell forstå begripe informert viten oppdagelse utforske innflytelse mestring

Emosjonell

Det følelsesmessige aspektet som vekkes/dekkes av produktet/tjenesten
følelsesbetont følelsesmessig følelsesbetinget opplevelse følelser estetikk symmetri orden skjønnhet

Åndelig

Sjelelige dimensjoner som nås gjennom produktet/tjenesten
sjelelig idealistisk spiritual ritualer høydepunkter realisering virkeliggjøre oppnå erfaringer

Trengs det en egen kategori for det estetiske? Hva med den symbolske verdien, går den inn under det emosjonelle?

Et forsøk på å plassere produktene etter viktigheten i de forskjellige kategoriene:

Plassering av produktene etter prioritet i ulike dimensjoner

april 13, 2008

Det jobbes med å på plassere produktene på en skala ettersom de forskjellige verdiene og behovene (dimensjonene) representerer ulike nivåer av viktighet i produktene.

Dimensjonene er er hentet fra 4-D Branding: Cracking the Corporate Code of the Network Economy av Thomas Gad (anbefalt av Simon sist veiledning).

Forklaring av dimensjonene hentet fra boka:

The four dimentions are: functional, social, mental, and spiritual.
The functional dimension concerns the perception of benefit of the product or service associated with the brand. Everything to do with physical quality, taste, style & efficiency.
The social dimension concerns the ability to create identification with a group. It is based on what someone feel best conveys or portrays their social identity.
The mental dimension is the ability to support the individual mentally. In every human being there is an inner landscape of mental programming, touching the soul.
The spiritual dimension is the perception of global or local responsibility. Understand the spiritual and you understand the connections between the product, and the bigger system of which we are all part. It is not a token gesture or a fashionable statement. To work it has to be believed and lived.
Jeg har introdusert tre nivåer av hver dimensjon, som viser dimensjonens prioritering i et produkt, fra lite viktig til veldig betydningsfullt.

Ærlighet varer lengst

april 12, 2008

Fra Dagens Næringsliv 12/13. april 2008: Magasinet: Markedsføring:
Eco-Towel Hans Brinker Budget Hotel Accidentally Eco-Friendly



«Basert på sanne historier:
-Jeg vet at folk har brukt gardinene som håndkle, sier direktør Robert Penris. Reklamen er en del av
Hans Brinkers nyeste kampanje.»

underBygging av merkevare, mot servicedesign.

Fremtiden; der opplevelser og tjenester viktigere enn å eie ting

april 10, 2008

Fra David Report:
Først om fortiden:

«We grew up in the seventies, a very political decade. The influence of fashion was debated and strongly questioned. In an exhibition called “The fashion carousel” from 1976, this comparison was made between fashion and interior design; “imagine if…we threw out all of our furniture and bought new each year just because the old ones were out of fashion”. This was a dystopia thirty years ago but now we’ve reached that point! In the seventies the consumption hysteria had not yet come into our homes.»

Så om fremtiden:

In the future consumption will be more about experiences and services than things.

There is always a stop somewhere, the strong generation of the forties, with a big purchasing power, who had nothing as children and grew up in a constantly ascending conjuncture and hence could buy everything! They are decreasing. This generation and earlier are/were very possessive and materialistic. Today the world looks very different.

The importance of owning is slowly turning into the importance of experiencing.

It may be looked upon as an escape from a turbulent world (possessions can be lost but memories are for ever) as well as the natural order. There is always a reaction to an action. And the action of that generation was buying, owning, buying, owning…

Hvis vi tenker at fremtiden, som et sted for mulighetene, slik vi ikke engang kan forestille oss den idag, vil vise seg å være en forandring til det absolutt bedre med tanke på vårt forhold til eie, bruk og kast. La det så også være gjeldene for ´average Joe´:

«That is perhaps a provocative statement but we would like to state that we see the contours of a new class system where the privileged and well off buy environmentally friendly, durable and regionally produced goods while your average Joe is busy with lavish and irresponsible spending on goods “made in China”.
High prices and inaccessibility are probably partly the reasons to this.»

Mer i retning av dette:

«Perhaps we shall also buy fewer but better products, aim for quality (both in material and design)? True sustainability is achieved first when we keep the things that we buy. It could because we’ve become emotionally connected to them, because they’re special and has a special meaning to us or because we saved up to be able to buy them, or perhaps even that they were difficult to get by. If we still want to get rid of them it is important that the products can be given away or put back on the market, preferably unaltered to save material and energy.»

En fin liten historie

april 10, 2008

Our consumption anecdote by Heinrich Böll:

An American businessman was standing at the pier of a small coastal Mexican village when a small boat with just one fisherman docked. Inside the small boat were several large yellow fin tuna. The American complimented the Mexican on the quality of his fish.

“How long it took you to catch them?” The American asked.

“Only a little while.” The Mexican replied.

“Why don’t you stay out longer and catch more fish?” The American then asked.

“I have enough to support my family’s immediate needs.” The Mexican said.

“But,” The American then asked, “What do you do with the rest of your time?”

The Mexican fisherman said, “I sleep late, fish a little, play with my children, take a siesta with my wife, Maria, stroll into the village each evening where I sip wine and play guitar with my amigos, I have a full and busy life, senor.”

The American scoffed, “I am a Harvard MBA and could help you. You should spend more time fishing and with the proceeds you buy a bigger boat, and with the proceeds from the bigger boat you could buy several boats, eventually you would have a fleet of fishing boats.”

“Instead of selling your catch to a middleman you would sell directly to the consumers, eventually opening your own can factory. You would control the product, processing and distribution. You would need to leave this small coastal fishing village and move to Mexico City, then LA and eventually NYC where you will run your expanding enterprise.”

The Mexican fisherman asked, “But senor, how long will this all take?”

To which the American replied, “15-20 years.”

“But what then, senor?”

The American laughed and said, “That’s the best part. When the time is right you would announce an IPO (Initial Public Offering) and sell your company stock to the public and become very rich, you would make millions.”

“Millions, senor? Then what?”

The American said slowly, “Then you would retire. Move to a small coastal fishing village where you would sleep late, fish a little, play with your kids, take a siesta with your wife, stroll to the village in the evenings where you could sip wine and play your guitar with your amigos…”

(http://davidreport.com/the-report/issue-9-2008-i-shop-therefore-i/)

Alene sammen

april 10, 2008

Torsdag 10. april møtte Ingeborg og jeg med Erling Dokk Holm. Hvor vi snakket om forbruk, vårt forhold til å eie, behovet for kontroll, og forsøket på å vise frem hvem vi er.

Hvis vi ønsker å vise oss frem gjennom det vi eier, hvorfor skifter vi da til stadighet ut alt fra klær, mobiltelefoner og møbler? Vi kjøper billig og kvaliteten er gjerne deretter, men ofte er ikke grunnen til utskiftning at noe er utbrukt. Vi går lei? Vil være noen andre idag enn det vi var igår? Vi jobber så hardt med å kommunisere frem det rette budskapet, at vi stadig trenger noe nytt? Det er umulig å la seg friste av alt det nye som til stadighet kommer på markedet?

Diplomsnakk

april 5, 2008

Torsdag 3. april møtte Einar med Ingeborg og meg for å snakke om våre diplomoppgaver. Vi rakk bare gå gjennom mitt prosjekt, før tiden rant ut. Einar hadde mange relevante poeng å komme med, som gav rom for en interessant diskusjon rundt oppgaven.

Ingeborg har skrevet ned mange gode punkter i sin blogg.

Blant det som ble snakket om var mobilen et viktig punkt. Jeg fortalte om prioritering av produktene i hverdagen, hvor mobilen kommer høyere opp på listen enn kjøleskapet (ref «Heller mobilen enn kjøleskapet») og tenkte grunner for dette.

Mobilen kjenner
deg bedre enn man kanskje er klar over? -Hvem du snakker oftest, hvem du ringer og hvem som ringer deg. Ikke minst når du sover. -Når du setter på alarmen, og når du står opp, når du endelig har slumret nok ganger og valgt å slå av alarmen og med det godta at du må stå for ikke å forsove deg.

Ting som ting, vs ting som forbruk (ref. Anne Galloway og tingbasert kultur)

Blomsterapplikasjon

april 1, 2008

En liten gave, den lille voksende blomsten kommer ikke på døren, men vokser på desktoppen din.

Produkt som tjeneste for økt status

april 1, 2008

Tanken om å dele fremfor å eie, kun en god tanke?

«I Stockholm leies det ut status-vesker, slik at kvinner kan fremstå som langt rikere enn de er.» (DN tv 02.01.2008) www.fnitter.se

«For discerning consumers luxury is a state of mind. It is not a designer handbag. But for many, luxury (in all its various guises and meanings) has become an expected tangible byproduct of consumption. For those free from obligation, luxury as such, is all about a way of life – a style of living. These consumers define value on their own terms and have intrinsic, individually ascertained value systems. They have defined their own success criteria, rather than following the ones placed on them by society.»
(http://davidreport.com/the-report/issue-9-2008-i-shop-therefore-i/)

David Report interview: Mathilda Tham (working with trend forecasting, fashion and sustainable issues):

«You have been talking about a “subscription service”, is it a possible solution to the problem with spontaneous shopping?
A subscription service cater to our desire for fast fashion, instead of buying for example a party top that will only be worn one or two nights out, we could rent it. The environmental gain from this would be less material in circulation, and energy and water savings as all clothes could be bulk washed instead of washed by individuals at home. The fashion company would make money on a service instead of a product and the user could enjoy fast fashion with a good conscienc.» (http://davidreport.com/the-report/issue-9-2008-i-shop-therefore-i/)

Heller mobil enn kjøleskap

mars 31, 2008

Rangering av produktene som er forsøkt levd uten, resulterer i at produktene som i størst grad er der for å dekke funksjonelle behov (og muliggjøre de grunnleggende behovene?) må vike for de produktene som muliggjør et sosialttilskudd til hverdagslivet. Valget faller heller på mobilen, på grunn av tilgjengeligheten og muligheten for lett kontakt med andre, enn på kjøleskapet. Kan det være fordi mobilen er mer enn et produkt, også en del av en eller flere tjenester og dermed mer verdifullt fordi flere behov dekkes, mens kjøleskapet kun er et produkt uten tjeneste. Kjøleskap bidrar til at oppbevaringen av mat i hjemmet ikke blir så begrenset. Samtidig som uten kjøleskap, kreves hyppigere kontakt med omverdenen (på handletur for ethvert måltid, eller stadigere ut for å spise). Hva så med et «kjøleskap» som handler inn og deretter inviterer familien på middag?

uten-produkter.png

Hva mer kan man leve uten?

mars 20, 2008

Etter å ha gått gjennom perioden med å leve uten ting, fortsetter hodet å jobbe med forslag til nye produkter som kan leves uten, forestille seg hvordan det ville være å leve uten disse, i form av hvilke erstatninger det tys til og hva løsningene kan være i form av tjenester. Lamper, klesskapet, kamera og koppene var produkter hodet jobbet litt med på si i en kort periode. Her er litt av utfallet:

Garderobeskap:
Først så brukes bokhyllen til oppbevaring, dette fungerer fint inntil brettingen av klærne uteblir, det blir kaos og de begynner å falle ut.. hvor de til slutt ender opp i en stor haug i kurven ved siden av istede.

Lamper:
Løsning i kombinasjonen strøm – lamper – lyspærer


Gjennom din strømleverandør, kan du velge dine ønskede lamper, og du vil bli forsynt med energibesparende lyspærer.

Tjeneste: Cdene

mars 10, 2008

De fysiske cdene som står i min hylle viser hva slags musikk jeg liker, det viser også hva jeg ønsker tips om. Hva slags anbefalinger jeg setter pris på, i forhold til type musikk, stemning, retning, bredde, sammenheng, og grad av overraskelser jeg kan være åpen for. I det digitale musikkbiblioteket bør cdene mine være like visuelt tilstede for de jeg ønsker skal se i min ´hylle´ og gi meg anbefalinger som jeg stoler på. Personlige anbefalinger fra venner som kjenner en godt, er det sterkeste som finnes.

Et tenkt scenario: Jeg går inn i mitt digitale musikkbibliotek for å spille av musikk. Der i hylle for anbefalinger ser jeg det er kommet inn en ny anbefaling fra Ingvild. Alt er visuelt, og akkurat som om Ingvild skulle ha vært hjemme hos meg og lagt fra seg en cd hun vil jeg skal høre på, står den der i den digitale hyllen. Coveret er fint å se på, det gir meg en god følelse av hva slags stemning det er i musikken -slik det er med cdcover. Jeg hører på musikken, det er lekkert. Jeg liker det. Etterpå flytter jeg cden fra hylle for anbefaninger, ned blant mine andre cder, dette er en cd jeg ønsker skal være en del av min musikksamling.

Tjeneste: Tv

mars 5, 2008

sosial-tv1.png
tv-service1.png

Symbolet av tilhørigheten til en tjenesten

mars 4, 2008

byttermedaljong.png

Thomas Hylland Eriksen skriver (www.tidenstegn.no 23.01.2007 ):

 «Jeg leste her en dag at mennesker i Norge gjennomsnittlig kaster ti kilo klær i året. Det er vel omtrent like mye klær som vi kjøpte på syttitallet. Dere kaster selvfølgelig aldri klær, og det gjør ikke jeg heller, men naboen, derimot! Møblene som står omkring i norske hjem i dag veier to og en halv ganger så mye som møblene vi hadde i 1990. Og husene våre var ikke akkurat umøblerte den gangen heller.

Det er som om en hittil udiagnostisert sykdom, som vi kanskje kan kalle kulturell bulimi, har spredt seg epidemisk i landet. Vi er noen forspiste slukhalser hele gjengen, og når tingene begynner å tyte ut av skuffer og skap stikker vi fingeren i halsen og får dem ut, sånn at vi kan kjøpe noen flere. Som sagt, jeg tror stadig flere av oss begynner å få kjøpemanien i halsen, bokstavelig talt.
Det finnes forskning som støtter dette synet. Noen amerikanske psykologer har studert fenomenet de ikke lenger kaller valgets kval men «valgets tyranni», the tyranny of choice. De mener å ha funnet ut at hvis du har to å velge mellom, enten det er tannpastaer eller biler, gjør det deg mer fornøyd enn om du ikke har noe annet valg enn å kjøpe den ene som finnes. Men når du får seksti, derimot, blir du aldri helt fornøyd uansett hvilken du velger. Du vil alltid ha en følelse av at du skulle ha kjøpt en av de andre. Og så gjør du kanskje det også, uten at det gjør saken noe bedre.»

Godkjenning av våre valg, bekreftelsen vi trenger for å være sikker på at kjøpet (eller vi kan kalle det avgjørelsen) var det rette. Vi er altså villige til å gå så langt som å kjøpe en til av samme sort, for å forsikre at det første valget likevel var det rette (eller at ingen av de var). Viktigheten av at denne avgjørelsen støttes av andre, om ikke så bør den iallefall være synlig for andre. For det er det de fysiske produktene er, de er veldig synlige. Så ved å synliggjøre tjenestene, vil de da være mer attraktive? Noe som viser ditt medlemskap, noe som viser ditt standpunkt, din identitet, slik det ofte blir vist og skapt gjennom produkter vi kjøper og omgir oss med?

Tjeneste: Tøy

mars 3, 2008

bytters1.png

bytters2.png

bytters4.png

Bort med tøy

februar 22, 2008

Det starter med at en venninne må komme på besøk med noe tøy jeg kan låne. Først prøver jeg en buske, den ser ikke riktig så bra ut på meg som den pleier å gjøre på henne. Hun har og med en sort kjole, den passer fint. Da har jeg noe å ha på meg, for jeg skal til Horten for å feire Idun og Pusejentas bursdag. Kjæresten, foreldre og besteforeldre kommer. Det er deilig å ta toget uten særlig mye bagasje. Det føles litt rart når jeg låser meg ut av leiligheten, som om det er noe jeg har glemt, men bursdagsgaven er med.

På veien drar jeg innom mine foreldres hus, i håp om å finne noen glemte skatter i mitt gamle klesskap. Og der henger både noen gamle klær etter meg, og noe etter da mamma var ung. Jeg finner et skjørt, en topp og en ulljakke jeg kan bruke. Gamle belter finner jeg og, en skuff med en blanding av noe som jeg kan huske fra jeg var liten, og noen mer som må ha vært mammas. Mamma har en ubrukt sort strømpebukse jeg kan få, bare legger på dette tidspunktet av året er litt ubehagelig, og heller ikke særlig flatterende!

uten-klaer1.png

Vi ankommer bursdagsfeiringen utstyrt med deilig kake, og pus er pyntet klar med sløyfe rundt halsen. Rommet er pyntet med stearinlys og temperaturen er deretter. Ullgenser er noe i overkant, blir klamt.. Ikke alle bor i trekkfulle leiligheter i første etage… Heldigvis har Idun en tynnere cardigan jeg kan få låne, litt bedre tilpasset innetemperaturen, komfortabel.

Klærne er ofte noe personlig, noe som kan si mye om deg som person, og er ofte sterkt knyttet opp mot identitetsbygging, ønsket å skille seg ut, eller vise tilhørighet til en gruppe. Mange av klærne vil man gjerne ha for seg selv, det kan være klær man trives ekstra godt i, føler seg flott i, eller som bærer en historie. De fleste av oss har langt flere klær enn vi klarer å bruke. Vi trenger jo ikke særlig fler enn tre, så lenge disse er de tre rette buksene.

De fleste har en hel haug med klær til overs. Det viktigste må da være å bli kvitt det som bare ligger der urørt over lengre tid, de plaggene som aldri blir brukt. La de kunne bli brukt av noen som trenger de. Det er mange som gir bort en masse av klær, som til Fretex. Jeg har hørt flere omtale det som å «rydde opp og kaste klær». Og så ender det ofte i frigjort plass til noe nytt.. Det er likevel ikke alle plagg som er like lette å kvitte seg med. Flere av plaggene som ligger i skapet og ikke har vært brukt på lenge, har ikke gitt opp å kunne komme til bruk i det rette øyeblikket. Det dreier seg ofte om minner. Plagget representerer en historie, så ved å kvitte meg med plagget, er det som historien den bærer på forsvinner.

Ut med cdene

februar 19, 2008

ut-med-cdene.png

Alternativene er ikke særlig vanskelig å finne frem til, de finnes og jeg er godt kjent med flere av de allerede. Jeg hører på radioen, har musikk på iPoden som jeg kobler til høytalerene mine. På iTunes kan jeg i tillegg lytte til andres musikk gjennom delte bibliotek. LastFM er jeg og ganske glad i å høre, som en liten dj i dataen min som setter på musikk ut i fra min smak. Djene er bare ikke like flink til å alltid treffe den rette stemningen med musikken. Så da er det opp til meg å være litt mer aktiv når jeg hører på musikken. Jeg kan jo hjelpe denne ´djen´ litt på vei ved å fortelle hvilke sanger jeg liker ekstra godt, og ved å tagge sanger med passende stikkord.

Musikk er en stor og viktig del av min hverdag. Det får meg i stemning, opprettholder en stemning jeg er i, eller fører meg inn i en ønsket stemning. Musikk er minner. Noe musikk er så fylt opp av minner, så det er umulig å høre mer på
det. Noe musikk har jeg hørt så mye på, at jeg ikke hører det lengre, som om musikken har mistet all sin farge og blitt grå.

Jeg liker godt å gå på konserter. Så å gjøre det som et alternativ, faller i god smak. Få musikken servert live, være 100% dedikert til den, ikke bare som noe som skjer i bakgrunnen. Det er sosialt. Oppleve musikken sammen med noen, og kunne dele minnene om det i etterkant. Men å gå på konsert er ikke noe hverdagslig, det er ikke noe jeg gjør hver dag, og heller ikke noe jeg ville satt pris på å gjøre hver dag.

Noe jeg gjør nesten hver dag, og setter pris på er å høre på radioen. Jeg skrur den på straks jeg er gått ut av sengen. Om kveldene derimot, når jeg kommer hjem, pleid jeg ofte å setter på en cd. Jeg har tidligere likt godt det å eie cden. Den fysiske cden, med sitt orginale cover, kunne bla i folderen, kjenne på papiret, lese tekstene. Da jeg på et tidspunkt begynte å få noen cder med pappcover inn blant samlingen av plastcover, var jeg ikke særlig begeistret til å begynne med. Det strammet uttrykket plastcoverene dannet i sin helhet, ble ødelagt. Det ble ujevne høyder og tykkelser. Etterhvert ble jeg mer glad i pappcoverene enn i plastcoverene. De åpner opp for flere muligheter i designet, som igjen utgjør en mer variert opplevelse av cden. På pappcoverene kan man kan se hvilke der som er blitt bruk mer enn de andre. De blir hvite i kantene. Som merking når de tas ut og settes inn igjen på sin plass i hylla. Plastcoverene merkes om de faller i gulvet, de blir oppripet, eller mest sannsynlig faller coveret fra hverandre. Denne merkingen er sjeldent lett å få øye på når de står med ryggen til i hylla. Bare fryktlig irriterende når man skal sette på en cd og hele coveret faller fra hverandre.

cd-alt2.png

Det lenge siden jeg kjøpt meg nye cder. De cdene jeg for tiden liker best å høre på, ligger allerede innlagt på både iPoden og i iTunes biblioteket mitt. Jeg har også lastet ned noe musikk ´gratis´ fra nettet, det gir ikke helt god samvittighet. (Som de stjålne pepperkakene fra historiene om Hakkebakkeskogen.) Det er også en følelse av at denne musikken blir fragmentert. Antagelig fordi jeg ikke er proff-bruker og ikke like lett finner hele album, eller klarer å samle sammen hele album på en ryddig og likene presentabel måte i mitt digitale bibliotek. Jeg liker ofte å sette på en hel cd, jeg er som oftest interessert i å høre flere enn en sang fra samme artist. Iallefall liker jeg å ha tilgangen på hele cden og sangene som ´hører til´, slik de er satt sammen til en tenkt helhet av artisten.

Jeg bestemte meg så for å prøve noe jeg fremdeles hadde til gode -å kjøpe digitale cder. Ville det kunne måle seg med å kjøpe en cd fysisk? Jeg velger ut en cd som faktisk ble anbefalt i et iTunes nyhetsbrev. Vanligvis har jeg ikke blitt særlig revet med av disse anbefalingene, jeg har hverken oppfattet de som relevante eller oppdaterte. Men her ble en artist jeg aldri hadde hørt om før, presentert for meg. Det som stod skrevet om hans nye album trigget meg til å ville høre på noen smaksprøver: «Sébastien Tellier’s new album, Sexuality, explores the moods and feelings of the title through synth pop and atmospheric experiments.» Det falt i smak.  `Buy´.. laster ned.. Så ligger den, under ´kjøpt´ i iTunes. Coveret ser skinnende rent og nytt ut. Musikken er nydelig. Folderen følger med som en pdf fil. Det var utelukkende en god følelse. Jeg fikk en anbefaling, ble lystet til å høre på musikken, fikk høre i fred og ro, uten noen selger hengende rundt, avventer på min reaksjon. Cden får selge seg selv, uten for mye påvirkning av de mindre rellevante ukontrollerte omstendigheter som kan forekomme i en butikk.

Jeg vet at mange liker cd butikkene. Som et sted å gå til, lytte på musikk, få anbefalninger fra fagfolk, og kanskje vise frem hva de kan om musik. Samtidig som det for noen kan være et lite hinder -hva slags musikk bør jeg like, og ikke like, hva sier denne musikken om meg, og hva tenker de rundt meg om jeg kjøper denne cden?

Cd samlingen som står i min hylle viser hva slags musikk jeg liker, det viser også hva jeg ønsker tips om. Hva slags anbefalinger jeg setter pris på, i forhold til type musikk, stemning, retning, bredde, sammenheng, og  grad av overraskelser jeg kan være åpen for. I det digitale musikkbiblioteket bør cdene mine være like visuelt tilstede for de jeg ønsker skal se i min ´hylle´ og gi meg anbefalinger som jeg stoler på. Personlige anbefalinger fra venner som kjenner en godt, er det sterkeste som finnes.

iTunes og lastFm har mange av disse mulighetene i seg, men i stor grad begrenset i at mine fleste venner ikke er aktive brukere. De kunne begge med stor fordel vært ennå mer visuelle etter min smak. Jeg fikk her for litt siden en ny venn på lastFm -på grunnlag av felles musikk interesse. Den nye cden jeg kjøpte fra iTunes, viste seg i lastFm kontoen min når jeg spilte den av. Et av sporene på cden var lagret ved feil navn, og en oppvakt og dedikert fan av denne artisten kom av en eller annen grunn over dette. Det var utgangspunktet for at tok kontakt med meg, for å rette opp feilen. Vi startet en dialog, og ble venner. Nå gir han meg fine tips til ny musikk jeg kanskje vil like -på grunnlag av samme fascinasjon i denne artisten. I dette tilfellet er det denne personens engasjementet i denne artisten som gjør at jeg har tiltro til hans anbefalinger og lytter til hans tips.

For en liten stund tilbake satt jeg på Parkteatret, og snakket om dipomoppgaven min sammen med noen venner. Så kommer en venn av en venn med en pose fylt med mange nye lp-plater. Guttene rundt bordet blir fulle av begeistring da ´fangsten´ sendes rundt bordet. Flere stemmer i at ved neste lønning blir det ikke bare lønningspils, det blir ut å handle plater først. Så jeg kaster meg ut i en diskusjon, som viser seg å bli veldig dårlig mottatt. Som å kaste stein i glasshus, først et voldsomt rabalder, deretter en ufyselig stillhet. Jeg spør hvorfor de fortsatt kjøper plater, og hvorfor de gjør det fremfor å kjøpe digitale album. Jeg har selv vinylplater og platespiller hjemme, og kjenner til magien i å sette på en plate. Følelsen av ritualet, knitring i høyttaleren. Men jeg opplever at når det blir for mange plater blir det fort tungvint å finne frem i. Eieren av platene sier at han ikke kjenner noen som kjøper digital musikk. Jeg sier at jeg ikke syns det er særlig heldig å skulle laste ned musikk gratis, ulovlig, fordi det er lett så tilgjengelig på nettet. Det kan han ikke si seg uenig i. Det er da han slår i bordet med teknisk fakta som ikke skal kunne bortforklares. Opplevelser, følelser er individuelle og subjektive. Tekniske fakta er sikre, kan måles og slås opp for å etterprøves, dermed er de alltid en sikker vinner av en diskusjon? Han sier at lydkvaliteten er betraktelig dårligere på de digitale filene. Jeg sier at det ville jeg aldri høre forskjell på. Jeg foretrekker heller det jeg syns er god musikk, da gjerne med dårlig lyd, fremfor dårlig musikk med god lyd. Han mener garantert jeg ville høre forskjell, det gjør da alle. Jeg har tapt. Uansett hvor mye jeg fortsetter å snakke om hva det er musikken får meg til å føle som er det viktigste, så er diskusjonen tapt, det er også samtalen rundt bordet. Det er blitt dårlig stemning, og ´selskapet´oppløses i stillhet.

Jeg har hørt argumentet om at ´lyden er dårligere´, før. Jeg husker at det er det som tidligere har stoppet meg fra å vurdere å kjøpe digitale album, og som dermed stoppet meg fra å kjøpe nye cder, fordi jeg ikke ville fylle opp leiligheten min med flere i fysisk utgave. Samtidig husker jeg at denne personen som fortalte meg om ´dårlig lydkvalitet´ første gang, gjorde meg veldig irritert. Kanskje fordi jeg ikke er særlig interessert i å høre om de ´tekniske fakta´, men i større grad bryr meg om opplevelsen. Det kan jo sies å være fordi jeg mangler kunnskapen om den tekniske fakta. Ikke vet jeg om jeg ville høre forskjell på lydkvalitetene om de ble presentert som en sammenlikning. Men det spiller liten rolle, det er opplevelsen av musikken, både kjøpet av den og det å høre på den, som jeg syns er så mye mer interessant, mer kompleks etter mitt skjønn, og reflekterer i større grad oss mennesker.

Det er en sang jeg liker så godt å høre på for tiden, den gir meg en sprudlende følelse når den spiller ut av høyttaleren. Jeg har noen venner jeg så gjerne vil skal høre den. Jeg vil ikke bare sende en audiell fil, jeg vil også vise frem noe visuelt, som coveret. Alt må gjerne være digitalt, men det må være en helhetlig opplevelse, som det ville være om det hele var fysisk.

Tilbake til fortiden?

februar 18, 2008

Som en reise tilbake i tid.. Jeg er hjemme hos mine foreldre og forteller om oppgaven min. Litt fortvilet over hvor knyttet jeg har oppdaget at vi er til produkter i våre liv. Særlig det å skulle eie de selv, fordi det er det letteste måten å få tiden til å gå opp på. Hvorfor er det så få vaskerier i Oslo? Hvorfor liker i folk å forholde seg til fellesvaskeriet i bygården sin? De gleder seg til å skulle få sin egen vaskemaskin, ikke måtte strukturere hverdagen ut fra vasketidene i blokka. Når jeg har fortalt folk at jeg har vært uten kjøleskap i en ukes tid, kan de ikke forstå hvordan jeg får det til. Da jeg var i USA var det en pike som nesten gikk fra vettet da jeg fortalte om oppgaven min og ønsket om å erstatte produktene i være liv med tjenester. For henne var det en uutholdelig tanke. Hun mente det var for mye å be folk i vår tid om, det dreier seg om hvem vi er, hva vi er vant til -hva vi er blitt vant til og rutinene vi legger opp til med det.

Rundt middagsbordet begynner fortellingen om melkemannen. Han kom med jevnlige forsyninger av melk, da det ikke var plass til å oppbevare all melk som familien forbrukte, i hjemmet, for mye melk gikk det med.  Historien om frysehvelvet var den jeg ikke hadde hørt før. Med små kjøleskap i hjemmene, var det iallefall ikke plass til noen fryseboks. Fryseboks ble leid, sammen med mange andre, nede enden av gata. Hver hadde sin lille luke. Skulle man ha noe fra fryseboksen, måtte man ut å gå. En liten luftetur ble det. Man ble antagelig mer kritisk til hva man fylte denne fryseboksen med. Det var jo heller ikke ubegrenset med plass, man jo huske på alt man hadde liggende der. Ikke sånn som idag hvor en husstand gjerne kan ha flere frysebokser som durer og går. Det som ligger i bunn er det ingen som husker hva er, skulle man finne på å grave det ut ville man ikke kunne se hva det var på grunn av all frosten, men det vil kunne fortelle deg at det antagelig er gått ut på dato for flere år siden.

Fra vaskemaskin til vasketjeneste

februar 15, 2008

klesvasken_hvit60.pngvasketjeneste_begrunnelse.png

(Roderik – Jako AS Vaskeri- og desinfeksjonssystemer)

Dusj som tjeneste

februar 15, 2008

luxurious : luxurydusj : luxuriusj
luksus_dusj.png

Mobil på nett

februar 14, 2008
Med tilgang på meldingsinnboksen og kontaktlistenpå nettet ville man slippe å være så avhengig å ha med seg mobiltelefonen til enhver tid.

mobil-pa-nett1.png

Tvkroken

februar 14, 2008

Det sosiale med å se på et tvprogram sammen med andre. Man samles i en sofakrok, med tilgang på en tilhørende tv og kan se på en ønsket sending, favoritt serien.

Fra kjøleskap til tjeneste

februar 14, 2008

På døren hver morgen sammen med avisen:

frokost_pa_doren.png

Uten.. vaskemaskin

februar 12, 2008

Skuffene begynner å bli tomme, det enkleste er jo å kjøpe sånn som undertøy nytt, men det går for langt når gensere og bukser kommer opp til vurdering. Det må vaskes, om det så skal være for hånd!

Håndvasking går greit et par ganger, men viser seg noe tungvint etterhvert. Tar ekstra lang tid, vanskelig å få vridd godt opp, så tørkeprosessen er lang og gjør at badromsgulvet konstant er vått.

Vaskeri tilgjenglig for privatpersoner er dårlig utbredt i Oslo. Det jeg tidligere viste om, var nå lagt ned. Til sist finner jeg frem til et langt opp i Thorvald Meyers gate. Åpningstidene er meget begrenset, det er egentlig selvbetjening, men en hyggelig ansatt tilbyr meg å hjelpe meg med å hjelpe meg, slik at jeg skal slippe å måtte komme tilbake for å skifte mellom vasking, sentrufugering og tørking. Jeg kan gjøre ærend i mellomtiden, eller sette meg på en kafe og lese en bok, for så å komme tilbake til ferdig vask

På grunnlag av de begrensede åpningstiden, får jeg ikke anledning til å benytte meg av vaskeriet igjen. Det jeg heller gjør er å samler opp vasken min og tar med meg når jeg er på besøk hos min familie. Så vasker jeg klærne mine sammen med de.

Vaskemaskinen er også blitt et at av de produktene jeg har sluttet å bruke. Jeg skulle gjerne ønske meg et mer tilgjenglige vaskerier i området, hvor jeg kunne ta en kaffe mens jeg ventet, gjerne sammen med en venn. Eller jeg kunne fordrive tiden med å lese i en god bok.

Uten.. dusj

februar 12, 2008

Utgangspunkt:



Så ut med dusj!

uten-dusj.png

I begynnelsen er det som å være på hyttetur. Klut som vris opp i vasken. Det er faktisk litt deilig å slippe og bruke tid på å ta den dusjen. Vips så er en ny dag igang.

Men det er likevel som om dagen ikke starter like friskt, den er ikke like ´ny´på en måte. Det føles i iallefall ikke naturlig å skulle hoppe inn i noen litt ekstra pene klær, uten å være ´ren´ innenfra. Klærne blir som følelsen, litt slappe og løstsittende. Det passer på hytta, der man er i et annet modus. Men som begynnelsen på skoledagen, er det en følelse av å være litt ´trettere´allerede fra starten.

Det tar ikke så langt tid før håret skriker etter en hårvask. Hadde jeg hatt kort hår, ville jeg nok benyttet meg av lue trikset. Langt hår inntulla i en lue en hel dag, velger jeg bort. Jeg bestemmer meg for å legge trening til morgnene, slik at jeg på denne måten får morgendusjen. Dobbelt så frisk start, trening og dusjing.

Enkelte dager trener jeg ikke engang, jeg kommer bare innom, tar en dusj, sitter litt i badstuen og går igjen. Føles nesten litt som å jukse, være på treningsenter uten å trene, men bare for å ta en dusj. De som jobber der må jo tro jeg er ved å sette nyttårsforsettet til livs, siden jeg dukker opp nesten til samme tid hver dag.

Jeg liker å komme tidlig om morgen, for da er det lite folk. Det er letter å føle seg som hjemme da. Ikke så mange andre å bli distrahert av, eller å ta hensyn til. Etterhvert får jeg rutiner på det jeg gjør, selv her på dette offentlige stedet. Jeg går rundt med tannbørsten i munnen, gjerne mens jeg børster håret og rydder sammen sakene mine. Jeg kan merke at folk titter. Pusse tenner er kanskje noe man ikke gjør på et treningssenter?

Mine venner tilbyr meg å låne deres dusj, da jeg forteller at jeg ikke lengre kan bruke min egen. Mange av mine venner som bor ikke bor langt unna der jeg selv bor. Så jeg benytter meg av det tilbudet de gangene treningsenteret ikke er på veien dit jeg skal. Eller de gangene det blir tungvint å skulle dra rundt på baggasje, fordi jeg måtte ta en dusj på veien.

Jeg merker en forskjell i det å dusje hjemme hos venner. Jeg er litt mer anstrengt, iallefall i begynnelsen. Jeg føler jeg må ta litt mer hensyn. Ikke bruke for mye varmtvann, ikke okkupere baderommet for lenge. På treningsenteret er dusjen og garderoben like mye min som alle andres. Det offentlige rommet klarte jeg etterhvert å bruke det som mitt eget. Jeg lærte meg å ikke forstyrres av andre, og ta den tidene jeg trengte for å få det til å bli et vellykket morgenrituale. Kanskje følte jeg meg litt for hjemme? Jeg fikk en rutine der jeg tørket håndkledet i badstuen, mens jeg kledde meg og tok på sminke. Dette endte i at jeg også glemte å pakke med meg håndkledet hjem. Håndkledet var allerede på sin plass, ´hengt til tørk´.

Følelsen av å være ren, dreier seg ikke bare om å lukte godt. Den mental prosess som foregår i løpet av tiden i dusjen, er som en renselse av sinnet. Et sted for å rense hodet, med rom for å sorterer tankene. Etter en dusj får jeg en følelse av å være bedre forberedt på å møte andre folk. Jeg har fått ´ryddet opp i mitt´, og er klar for å bevege meg på utsiden av meg selv. Det også slik at når jeg tar en dusj, at de gode ideene gjerne dukker opp. Dusjen er rommet der det er lov til å være alene, man får være i fred, og tankene får flyte fritt og hodet gjøres mottagelig.

dusj1.png

Dusjen: rommet hvor vi kan være i fred, der vi skyller oss rene, ikke bare på den måten som gjør oss godluktene.

hotellhandkle1.png

På hotell, deilige rene om myke håndkler, for en luksus!

Uten.. mobil

februar 7, 2008

Mobilen, en livsviktig sak?


Hverdagen uten mobil:

uten_mobil.png
I begynnelsen er det litt rart. Utilgjengelig. Noe som skjer som jeg går glipp av? Noen som prøver å få tak i meg? Jeg får en følelse av at jeg bør si ifra til venner og familie om at jeg ikke kommer til å være tilgjenglig på telefon de nærmeste dagene, slik at de begynner å lure på om noe er galt siden jeg ikke tar telefonen eller svarer på meldinger. Unngå at det blir uro og tanker om at det har skjedd meg noe. Jeg kan forestille meg at det er slik mine foreldre ville tenke om de ikke fikk tak i meg flere dager på rad. Eller spekulasjoner fra venner om min overlegenhet, og uhøflige oppførsel, som ikke engang svarer på meldinger. Merkelig å skulle føle behov for å forklare hvorfor jeg ikke er tilgjengelig til enhver tid..

Deilig! En god grunn til å ikke være tilgjengelig til enhver tid. Ingen unnskyldning for ikke å svare på meldinger. Slipper å bli forstyrret i uønskede situasjoner. Fortvilende å ikke få komme i kontakt med når det er ønskelig? For det er sjelden det er fordi noe er akutt at noen ønsker å få tak i meg.

uten-mobil1.png

Simkort inn i andres mobiler, foreldre får tak i meg på mine venners mobiler til avtalte tidspunkt. Finner nummer på gule sider for å sende sms fra venners mobil når jeg selv ikke har med simkortet. En liten lapp med de viktigste nummerene og ringe fra telefonkiosk. Sende mail. Sende sms om at jeg har sendt mail, for å få svar tilbake på mail, for mobilen min har jeg jo ikke!

Jeg er på besøk hos en venninne for å skravle litt, noe som vanligvis pleier å skje på telefoene. Da jeg skal gå ønsker hun meg lykke til med eksperimentet. Jeg sier, det vanskeligste er med tanke på hvordan jeg skal komme meg opp imorgen tidlig, for det er jo mobilen jeg bruker som vekkerklokke til vanlig. Jeg hadde en vekkerklokke tidligere, men den gikk i stykker på siste flyttelass. Nå har jeg en opptrekkbar klokke som jeg muligens kan bruke, men kan jeg stole på at den vil gå hele natten? En annen ting er jo at det er ganske vakselig å vite akkurat når den vil ringe. Min venninne sier hun kan ringe (!) og vekke meg. I det hun kommer på at det blir litt vanskelig i og med at det er telefonen jeg ikke har.

Når jeg så får telefonen tilbake som en del av min hverdag, kjenner jeg hvor deilig det var å ikke ha den. Det har gjort meg mye mer selektiv på hvilke telefonsamtaler jeg besvarer, og når jeg velger å besvare innkommende samtaler, fremfor når jeg ikke syns det passer. Bestemme over når mobilen kan få anledning til å forstyrre og ikke.

Uten.. tv

februar 6, 2008

uten-tv.png

Slutt på passiv tidsfordriv. En god grunn til å finne frem en god bok og lese i stede. Bøker for avkobling og dagdrømming gir en mer levende og givende innlevelse i en annen verden. Radioen erstatter den ambiente tilstedeværelsen av ´noen´, som den faktisk er bedre på enn tv. Aviser for mer aktivt å ta til seg nyhetene. Så tys det til tegneserier når enkel underholdning er ønskelig.

tvalternativ3.png

Hvor mye hyggeligere er det ikke å se tv sammen med venner eller familie -føles ikke helt som bortkastet tid, for man tilfredstiller noen sosiale behov og, så kan man snakke om det man ser. Om det så er et dødsteit program, så kan man slenge dritt om det, hvor dumt er det ikke å kaste bort tid på å lage slike programmer?? Come-on, bruk tiden på noe mer fornuftig!!

Etter å ha vært uten tv en stund, var jeg på et tidspunkt på besøk hos min søster, hun hadde tv stående på i bakgrunn. På en av kanalene TvNorge eller TV3, som jeg i utgangspunktet ikke har noen gode følelser for, minner meg om da jeg var liten og var syk og lå hjemme og så på formiddagstv. Vanligvis ville jeg spurt om vi ikke skulle sette på radioen eller litt musikk istede, men her befant jeg meg godt tilbakelent foran tv og fulgte med på en av disse formiddagsseriene som sikkert har gått hundre ganger i reprise. Det tok et stykke tid før jeg ble klar over situasjonen og til sist klarte å løsrive meg. Var jeg utsultet på tv titting, og derfor slukte alt rått uten en gang å væreå kritisk til hva jeg fikk servert?

Etter dette eksperimentet, har jeg helt sluttet å bruker min egent tv. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å kjøpe meg tv en gang i fremtiden. For meg nå er det jeg vil bruke tv til, noe jeg kan få til på andre måter. Se film kan jeg gjøre på daten min, der kan jeg og se på nett-tv, få med meg nyhetene og følge med på den seriene jeg liker å se en gang i uken. Det samme gjelder for gullrekka på nrk, jeg trenger ikke være redd for å glipp av den på fredagskvelden, for den kan ses på et annet passende tidspunkt som passer bedre for meg. På fredagkveld hender det jo til stadighet at jeg ikke sitter hjemme foran en skjerm. Det eneste negative med det er å miste følelsen av å se programmet i fellesskap med en hel haug med andre, som gjør det samme som meg og ønsker helgen velkommen foran tv-skjermen. Det tar litt tid før jeg venner meg til at dette er noe jeg ser på mandagskvelden, da jeg gjerne skulle ha følelsen av å se det samtidig med andre.

Min hverdag uten.. kjøleskap

februar 5, 2008

kjoleskap_ut.png
Første dag uten kjøleskap. Bestiller pizza. Mmm, for en luksus livet uten kjøleskap skal bli!

mat1f.png

Dagen etter er jeg blitt syk. Sengeliggende med feber. Med eller uten kjøleskap som en del av min hverdag, jeg orker uansett ikke bevege meg på utsiden av sengen for å stelle istand et måltid. Neste gang jeg våkner, skriker magen. Jeg klare omsider å hal meg ut av sengen. I en eldre-dames-tempo-på-glattisen går jeg ned ned til Rema 1000, etter noe å spise. Appelsiner proppfulle av c-vitaminer, og en kopp te med masse honning, og melk vil jeg ha. Å kjøpe melk, uten å ha et kjøleskap å oppbevare den i er kanskje en dårlig ide? Jeg kjøper melk likevel. Leiligheten jeg bor i er ikke særlig varm, ihverfall ikke kjøkkenet. Uten noen varmovn på kjøkkenet, kan hele fungere som et kjøleskap. Riktignok føles det ganske likt i temperatur som et kjølerom. Hvem trenger vel kjøleskap i Norge på denne tiden av året? Et dårlig isolert rom eller en pose ut av vinduet fungerer fint.

Båter av appelsin og te med melk og honning smaker godt under den, der er det varmt. Neste gang jeg våkner er jeg sulten igjen. Te med melk og honning er ikke det jeg har lyst på nå. Rykende varm suppe ville vært deilig. Hadde hatt et kjøleskap, ville det sikkert vært noe der som kunne brukes i en suppe. Om jeg så hadde orket å bevege meg ut av sengen.

Tenke seg roomservice i denne situasjonen. Som en erstatning for en mamma som vartet opp i slike situasjoner da en var liten. Enkel bestilling på nett eller sms, og servering på døren. Maten skulle ikke være som annen take-away mat. Den skulle være litt mer som hjemmelaget.

Sykdommen forsvinner. Melken holdt seg på kjøkkenbenken i flere dager, uten å vise tegn til endring i smak eller konsistens. Det skal det sies at jeg ikke er av den kresne typen. Jeg fortalt om eksperimentet til pappa, han reagerte med at den melken ville ikke han rørt om den ikke fikk stå i kjøleskap. Han er av den hysteriske typen. Kanskje han opplevde noe som liten, uten kjøleskap?

mat2c.png

De neste dagene spiser jeg frokost ute. En liten hyggelig nyåpnet kafé i nabolaget serverer nybakt scones med meierismør og brunost. På kaffebrenneriet er cappuccino og ferskpresset appelsinjuice favoritten.
På skolen har jeg installert meg med knekkebrød og smøreost som lunsjmat. Dette er mat som klarer seg fint i romtemperatur. Det bare blir noe kjedelig på smak i lengden.

Foruten frokoststudene på kafé, der jeg gjerne er alene og leser avisene, er middagene ute sammen med andre, høydepunktene med å ikke ha kjøleskap. Pizza på Villa Paradiso, da gjerne med et par glass vin til ble favoritten.
mat3f.png

Senere i uken reiser jeg til USA. Jeg var den heldige vinner av Bekks reisestipend og deltagelse på Interaction 08 konferansen i Savannah. Maten er og inkludert er. Det var de jeg ble lei av å spise ute. Kanskje var det den Amerikanske ´ikke-smaken´. Maten smaker liksom ikke så mye, utover søt, salt, eller den fetlige konsistensen. Jeg forstod det da jeg spiste tacomaten på flyplassen i New York, smakløst, fett, og salt. Ikke som på Mucho Mas i Oslo.

Alltid mat on-the-go, er av manges travle hverdag. Jeg satt i løpet av denne perioden uten kjøleskap, spesielt pris på å å sette meg ned i fred og ro med et deilig måltid. Ikke minst i selskapet med andre, da smaker maten best -sammen med andre.
Tilbake i Norge blir jeg invitert på middag hos noen venner. Hvor godt er det ikke med hjemmelaget mat? Den ekte smaken. Det smaker av god tid og omtanke, ikke av samlebånd. Jeg får selv lyst til å lage mat. Hjemme på mitt eget kjøkken. Invitere venner og familie på mat slik jeg lager den smakende.

Det er variasjonen som gjør at det høres fristende å skulle spise ute. Men etter en stund er det det som blir vanen, og det er høyere kvalitet over det å få spise hjemme.  Det er altså ikke bare luksus uten kjøleskap, som jeg trodde i begynnelsen. Luksus på slutten av denne perioden ser for meg ut slik: Kjøleskapet fult av deilig mat, slik at jeg kan lage et deilig måltid og invitere inn venner og familie.

Å bestille take-away pizza, oppleves ikke som luksus i lengden. Det oppleves som usunn livsstil, latskap. Det som er felles for glede over å bestille en pizza, eller enda bedre spise ute på en deilig italiensk restaurant, er å kunne dele opplevelsen med noen. Dette gjelder også for matlagingen hjemme, det er gjerne knyttet opp mot noe man gjør i fellesskap. Om det så er en som lager maten, så er det hyggelig å kunne samles med flere og dele opplevelsen når selve måltidet skal spises.
on-the-go-mat1.png

My Everyday Life as a Service

februar 5, 2008

Hvordan vil min hverdag bli annerledes om jeg lever ut hverdagen som et utgangspunkt for tjenestedesign? Dette er et eksperiment som starter med utgangspunkt i min egen hverdag, hvor produkter som er en stor del av hverdagen fjernes. Hvilke erstatninger tys til? Hva kan være tenkte tjenester som gode erstatninger?

Vei-ledning

februar 5, 2008

Veiledning med LiveWork, og med tar livet mitt på Service Design for alvor.. Med utgangspunkt i produktene som er kommet inn og ting som er en viktig del av min egen hverdag og som brukes hyppig, starter eksperimentet med å kutte ut produkter fra hverdagen.

Kategorisering av produktene

februar 2, 2008


www.chiron.valdosta.edu/whuitt/col/regsys/maslow.htm

Lørdag-formiddags-kollokvium med Katarina og Ingeborg. Jeg forteller om produktene som er blitt samlet inn, og snakker om Maslows behovspyramide som et utgangspunkt for kategorisering av produktene og behovene de dekker. Det ser ut til at mange av produktene kan bli plasseres rundt samme nivå..


Fra Wikipedia:
Maslows behovspyramide er en grafisk fremstilling av de menneskelige behov, utviklet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow. Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Man må altså ha dekket behovene for mat, vann, varme osv. før man kan gå i gang med at dekke behovet for fysisk og sosial sikkerhet.

Fysiske behov:
Det nederste nivået i behovspyramiden har de basale og viktigste behovene som å få føde, vann og luft, men også behov for søvn, fysisk bevegelse og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer). Det er kort og godt behovet for opprettholdelse og forsvaret av det fysiske legemet. Først når disse behovene er dekket melder behovene på det neste planet seg. Hvis man er svært sulten eller tørst tenker man ikke på noe annet, og man er heller ikke motivert for å få tilfredstilt andre behov.

Behov for sikkerhet:
Det neste nivå rommer de sikkerhetsmessige og følelsesmessige nødvendigheter som sikkerhet, opplevelse av trygghet, stabilitet og orden, beskyttelse mot vær og vind, smerter og annet ubehag og fravær av angst og frykt. Først når behovene på første og andre plan er tilfredstilt kan man interessere seg for de på neste plan.

Sosiale behov:
Her finner man de sosiale behov for fellesskap, kjærlighet, vennskap, for å kunne høre til eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Det er også spørsmålet om å føle seg akseptert av både sine nære omgivelser, familie, naboer og arbeidskolleger, men også som borger i samfunnet.

Behov for aktelse:
På dette nivået dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredstilt.

Behov for selvrealisering:
På det øverste nivået har man krefter til å få dekket behovene for å virkeliggjøre sin mål, å realisere medfødte eller senere ervervede evner, å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer. De som har fått dekket behovene på de fire forgående nivåer er mennesker med skapende arbeid som søker utfordringer og har trang for å utvikle og bruke sine evner.

Samvirke mellom behovene:
Maslows behovspyramide er oppsummert som en teori basert på ulike behov mennesker prøver å tilfredstille i en prioritert rekkefølge.

Maslow oppfattet de tre nederste nivåene som såkalte mangelbehov som oppstår når organismen mangler noe. Disse manglene eller behov virker som drivkrefter for prosesser som foregår inntil behovet er dekket. Disse behov kalles også for homøostatiske etter som de oppstår når personens homøostase/likevekt er forstyrret, og fordi de forsvinner når homøostasen er gjenopprettet.

De to øverste nivåene anså Maslow for å være fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes og på den måte står de i motsetning til de to øverste behovsplan som ikke kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for selvhevdelse og for selvrealisering trår i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket.

Lykkeverdi

januar 28, 2008

Er det produktet som gjør deg lykkelig, eller er det behovet det dekker?

Hva gjør deg lykkelig?

Oppfølgende spørsmål

januar 28, 2008

Noe av verdi som ikke er fysisk. De små og store tingene som er av høyest verdi, er de som ikke er fysiske.. Opplevelser.

Workshop 28. januar

januar 28, 2008

I samarbeid med Ingeborg arrangeres en workshop der Einar, Marianne, Katarina og Ingvild deltok:

oppgaver.png

workshopen.png

Søken etter ting fortsetter, nå med en litt annerleds innfallsvinkel

januar 27, 2008

produktlisting-i-ulike-kontekster.png

Hvordan få folk til å fortelle om produkter de setter pris på i sin hverdag? -nå klokere av erfaring forstår jeg nå at det det må lures ut av de.. Lirkes frem, en liten omvei for å sette tankeprosessen igang, en kontekst som provoserer frem et svar. Ulike kontekster for produktene man omgir seg med er blitt prøvd ut.

Det som ble nevnt:

mitt & jeg elsker det!:

gitar (fordi jeg kan skape)
ipod kattene
selvfølgelig kjæresten min
fritid

det jeg hater:

mangel av tid
oppvask
mas
stress

bare mitt (personlig):

tannbørste
truser
sokker
bh´r
luer

deler gjerne! (offentlig?):

skjerf
tannpasta
rene håndklær
seng (hyggelig, kos)
madrasss (noe alle trenger)
lypsyl (til folk jeg kjenner uten herpes selv om deti kke skal smitte gjennom sånt)

ting jeg bruker i løpet av en dag: fra morgen til kveld:
seng
tannbørste
sminke
dopapir
avis
mat
god juice
trikk
t-bane
tog
pc
venner
kaffe
behagelige klær (generell velvære)
ull klær (varme, ikke svett eller ubehag)
mobiltelefon
badekaret (fryser, avslappende; sover, leser avis, god arena for samtale med kjæresten)
tv
kjøkkenet (hyggelige samtaler, avslappende stemning, god følese, forventning om god mat)
trene
varmerør i senga
god bok (spenning, avkobling)

ting jeg bruker: ofte og sjelden
dopapir
toalett
tannbørste
dusjen
sminke
kosmetikk
telefon
klær
trikk
p-piller
tv
bestikk
oppvaskklut (må vaske på kjøkkenet på jobb fordi det er så veldig skittent, og da orker jeg ikke å lage mat, fikser ikke skittene benker, blir fort vannsøl på kjøkkenet, det må tørkes opp, hater sure oppvaskkluter)
data
støvsuger

hytta

har med meg: alltid og iblant:
mobil
nøkler
lommebok
moleskinkalender
penner
ipod
lypsyl
notatbok
skjerf
vannflaske
pc´n
treningstøy
sminke
avis
bok
ski

hjemme: ting jeg har: betyr mest for meg og kunne like gjerne vært kastet:
gammel radio
sykkelen
sofaen
senga
klærne
kåpe
kickboksingutstyret
cd´r
linser
hårføneren
globalknivene
bøker
lp platene
pc´n
kommoden
kyllingpostei
filofax
tv´n

servicet
ketchupflaska
papirer
gamle aviser

Forberedelser til workshop

januar 26, 2008

Folks forhold til produkter..
Verdien til et produkt, behovet for dette produktet, rollen det spiller.

Hvordan komme frem til dette? Hvordan få folk til å fortelle en historie om et produkt?

1. Gi en kontekst å tenke ut fra
2. Gi en skala å plassere produktene utover
3. Dermed bli klar over verdien av aktuelle produkter ved å sette de opp mot hverandre
4. Til sist velge ut minst ett produkt der facinasjon, behov og verdier utdypes..

Forslag til hvordan å komme igang med dette:

Ting som bare er mine -mot- ting jeg gjerne deler.
Ting som er mine og som jeg er glad i -mot- ting som jeg godt kunne vært foruten.

Ting jeg bruker i løpet av en dag: Morgen -til- kveld.
Ting jeg har med meg: Alltid -til- i blant.
Ting jeg bruker:  Ofte -til- sjeldent.
Ting jeg har hjemme: Betyr mye for meg -til- kunne like gjerne vært kastet..

workshop_context-cards.png
Til sist: Fortell mer om minst et produkt. Stikkord: Dyr..

stikkord2.png

Kontekst, bruker og relasjon

januar 25, 2008

Her listes alternative måter å sette en kontekst for å få en referent inn i en situasjon der hun/han kan få tilgang til produkter vedkommende omgir seg med, og med dette lettere se hva som er av betydning i hverdagslivet.

Ting som bare er mine -mot- ting jeg gjerne deler.
Ting som er mine og som jeg er glad i -mot- ting som jeg godt kunne vært foruten.

Ting jeg bruker i løpet av en dag: Morgen – kveld.
Ting jeg har med meg: Alltid – i blant.
Ting jeg bruker: Ofte – sjeldent.
Ting jeg har hjemme: Betyr mye for meg – kunne like gjerne vært kastet..

kontekst-bruk-assosiasjoner.png

Ulike assosiasjoner.
Ulike kontekster.
Ulik bruk.

Morgenmøte 23. januar

januar 23, 2008

Gode tips fra Einar om kontekst presenteres og utarbeides videre i diplomsnakk med Katarina og Ingeborg. Det ble og snakket om at motivasjonen for det vi gjør viser seg å endres med tiden. Fra av å ha vært preget av økonomiske begrensninger til å ta miljømessige hensyn, så dreier det seg i begge tilfeller om å sikre fremtiden. Er det likevel et holdningsskifte? Fra det interne lille, til det store og til alles beste?

kollokviumbilde-1.png

Søker eksperthjelp

januar 22, 2008

I et håp om å Iette innsamlingen av informasjon om produkter folk eier, og få folk til å fortelle om dette produkter de setter pris på og som har en verdi for dem (emosjonelle, funksjonelle, estetiske, symbolske osv), søkes tips for fremgangsmåte for å komme til dette materialet.

Produktene kan være noe som er en stor del av hverdagen, viktig hver dag, gjør en glad, eller best til fest! Det har så langt vært få begrensninger for produktene det jaktes på, så lenge det finnes en fasinasjon for produktet det fortelles om. Men problemet har så langt vist seg å være at det er vanskelig å peke ut produkter som en har en sterk fascinasjon for.

Einars forslag er å se produktene i en kontekst. La de spurte personene forestille seg en kontekst der produktene hentes frem fra – er det noe du har hjemme, eller det noe du alltid har med deg?

En gang til, intervju

januar 21, 2008

Litt klokere av erfaring, det gjøres et nytt forsøk. Denne gangen er det en litt mer avslappet stemning, intervjuobjektet ler, de er flere sammen, og har gjerne en samtale seg imellom for en mer naturlig tilnærming til temaet.

intervju_idun1.png

intervju_idunpusejenta.png

intervju_kari1.png

Produkter som inngår i daglige ritualer, viser seg å være gjennomgående og av stor betydning hos de første spurte. I dette tilfellet dreide det seg om hva som skjer om morgen før de forlater hjemmet, rustet for en hel dags ulike utfordringer.

Produkter: Dusjen, godlukt, sminke, briller, hårruller, pusejenta, mobiltelefonen, bilen, glass med melk.

Stive intervjuer

januar 21, 2008

Første runde med intervjuer ble noe mislykkede..
eller var det forventningene til det tenkte utfallet av disse som var for store?

Nevn et produkt? Hvordan nevne et produkt som skal være det ene som redder min hverdag? Hva sier den ene tingen om meg som menneske? Hvordan få folk til å lette hjertet sitt om noe de eier?.. De vil ikke fremstille seg som dumme, eller som slaver av et produkt. Det er jo kun fysiske ting, og det er jo ikke det vi vil skal bety mest for oss i livet, iallefall ikke når vi får tid til å tenke oss om! Produktene er som symboler for våre behov, men i en presset tanke om de, er de bare iskalde, døde fysiske gjenstander.

intervju-idunaleks1.png

intervju_kariidun.png

Det oppleves at det er vanskelig for folk å nevne noe som er av stort behov i hverdagen, så en god måte å komme frem til noe, kan være å gå igjennom hverdagen og hva den inneholder. Se på møtepunktene med produkter, og dermed få en lettere oversikt over hva som er av størst betydning i hverdagen.

Til ettertanke: Filming samtidig som folk skal lette sitt hjerte om noe de ikke er fullstendig komfortable med å snakke om, og heller ikke er riktig trygge på om det vil brukt imot dem, er ikke noe enkelt utgangspunkt. Ubehagelig for meg, som vet at disse personene går med på det for å være snille og for å redde inn oppstarten på et diplomprosjekt, så er det heller ikke heldig for oppgaven, da det i en slik situasjon er vanskelig å avdekke de reelle motivasjonene i en slik situasjon. Situasjonen blir stiv og unaturlig, og tilgang til interessant materiale som utgangspunkt for oppgaven blokkeres. Etter denne opplevelsen vil ikke filming være i hovedfokus for å dokumentere uthentet informasjon fra de spurte. Fotografering vil da heller være å foretrekke som dokumentasjonsmetode.

Spørsmål til referansegruppen

januar 20, 2008

Hvilket spørsmål skal stilles personene for å få dem til å fortelle om produkter som har betydning i deres liv?

Hva fikk du til jul? Nevn tre ting du eier, som er viktige for deg, hvorfor? Er det noe du ikke eier, du gjerne skulle likt å eie? Hva er viktigst for deg hver dag? Hva er viktig for deg i hverdagen? Hva er en stor del av din hverdag? Hva er en stor del av ditt liv? Hva er viktig i ditt liv? Hva er det du eier du bryr deg mest om? Hva er det du eier du ikke kunne klart deg uten? Hva er det du eier du føler sier mest om hvem du er?

Kan du komme i tanke om en tjeneste som erstatning til dette produktet?..

Referansegruppen

januar 20, 2008

Utvalg av personer er oppsøkt for å fortelle om deres forhold til et kjært, eid produkt. Personene kontaktet er valgt ut med tanke på et litt spredt utvalg.

På jakt etter ting

januar 20, 2008

Noe eid, en gave.
Noe du er glad for, hvorfor?

januar 19, 2008

The task of design is to place greater emphasis on understanding the process of consumption – how people use the products of design and use them to design their own everyday lives and cultural meaning.

(The design experience : the role of design and designers in the twenty-first century : Design and consumer culture / Mike Press and Rachel Cooper / 2003)

Verdien av det fysiske produktet

januar 19, 2008

Personeners fascinasjon for produkter de eier, deres erkjennelser og motivasjonen for engasjementet i dette produktet. Disse produktenes verdi; de funksjonelle, emosjonelle, symbolske eller estetiske. Personenes behov og de underliggende behov produktene dekker.

Diplomprogrammet 18. januar 2008

januar 18, 2008

Fullstendig program kan lastes ned her.
programmet_jan.png

Prosjektbeskrivelse

Dette er en oppgave som vil jobbe med designing av tjenester, med utgangspunkt i produkter. Ved å lokalisere de behovene et utvalg av produkter dekker, vil disse verdiene bli forsøkt overført til tjenester.

Målet er at produktet, med verdiene sett gjennom eierens øyne, gjenskapes i en tjeneste, og oppleves som en fullverdig, og gjerne bedre erstatning av det utvalgte produktet. Det er tenkelig at det ikke er mulig å erstatte alle fysiske produkter med uhåndgripelig tjenester, da vi som mennesker ofte setter pris på noe vi kan ta på, iallefall som et utgangpunkt og for å øke tilliten til at det hele er noe reelt og eksisterer i virkeligheten. Muligheten er da at det bygges tjenester rundt et produktet, eller at produktet bygges inn i en tjeneste, som da vil føre til at levetiden og verdien til hvert enkelt produkt forlenges og økes, som igjen vil gjøre at vårt behov for flere og nye produkter minskes.

Utgangspunktet for valget av temaet i oppgaven er bekymringen for vårt voldsomme forbruk av produkter, den hensynsløse bruk og kast trenden som eksisterer i vårt samfunn. Målet er å jobbe mot tanken om at vi er hva vi gjør, ikke hva vi eier. I en ønsket fremtid er verden er fri fra sin besettelse av produkter, og vi ser at så mange produkter som mulig erstattes med tjenester.

Prosjektets faser

Prosjektet vil bestå av flere deler, med ulike fremgangsmåter, for å oppnå kunnskap og den kjennskap som må til for å jobbe frem det ønskede resultatet i de ulike fasene. Arbeidet med prosjektet vil i hovedsak bli utført individuelt, men det vil bli tatt hensyn til synspunkter fra en fokusgruppe, diskusjoner med en gruppe av medstudenter i ulike faser av prosjektet, og selvsagt veiledning med veileder jevnlig underveis. I sluttfasen vil også profesjonelle service designere bli trukket inn for å evaluere tjenestene.

Innledende fase med teori og forståelse av tema

Den innledende fasen vil være et teoretisk innsyn i området som prosjektet skal jobbe med, en forståelse av gjenstanders verdi og mening i menneskers liv. Itillegg til å sammenfatte definisjoner omhandlende hva tjenestedesign er, og hva som er forskjellen mellom et produkt og en tjeneste. Dette researcharbeidet vil bli sammenfatte i en rapport som et grunnlag og utgangspunkt for oppgaven.

Det vil i tillegg bli studert eksisterende litteratur relatert til temaet Service Design, og aktuelle metoder som brukes i designing av tjenester. Hovedfokus i bruken av metode for designing av tjenester vil være på at-one metoden, dette på grunnlag av metodens evne til å provosere frem nye tanker rundt utvikling av tjenester. Metoden er et pågående forskningsprosjekt utviklet på AHO, og har vært brukt som metode i undervisningen, med det har den vist seg å være en egnet metode som bruk i designing av tjenester. I rapporten vil det bli reflekter over bruken av at-one som metode for å gjennomføre designprosessen der det lages en tjeneste med utgangspunkt i et produkt.

Utgangspunkt for produktvalget

Det vil bli arbeidet med en referansegruppe, for å velge ut produkter som skal være utgangspunktene for tjenestene som skal designes. Det ønskede resultatet er at produktet ender som tjeneste, altså omformes, men tenkte alternativer kan være at produktene innskrives i tjenester, de bygges inn i en tjeneste, eller det bygges tjenester rundt.

Produktmangfoldet vil komme frem gjennom en prosess der en rekke personer vil bli stilt spørsmål som leder til at de forteller om et produkt de eier, som har en verdi for dem, og de ikke ville vært for uten. Dette vil bli gjennomført ved hjelp av intervjuer, og dokumentert gjennom foto og filming. Spørsmålene vil være slik som: “Hva likte du best av det du fikk til jul?” “Hva er det du eier du som sier mest om hvem du er?” “Hva er det du eier du ikke kunne klart deg uten?” “Nevn et produkt som er viktig for deg!” “-Hvorfor?”

Dokumentasjon av funnene

Ut fra det materialet som blir samlet inn og visuelt dokumenter gjennom foto og video, vil det bli foretatt en tolkning av personenes fascinasjon for produktene de eier, deres erkjennelser og motivasjonen for engasjementet i produktet. På grunnlag av intervjuene, der det oppnås en forståelse av personenes facinasjon til disse produktene, gis det innsyn til å se mulighetene som åpner opp for å bygge en tjeneste rundt det aktuelle produktet, og verdiene, det kan være de funksjonelle, emosjonelle, symbolske eller estetiske, og personenes behov vil komme til syne, disse underliggende behovene vil muliggjøre at en tjeneste erstatter produktet. På dette tidspunktet vil det bli foretatt en tidlig prototyping, der noen produkter raskt vil bli plukket ut for å se hvordan det går for seg når de designes til tjenester, for å sikre gjennomførbarheten av prosjekt.

Utvelgelsen av produkter

Et grundigere utvalg vil bli gjennomført når de produktene som skal være utgangspunkt for designing av tjenester, skal bli plukket ut. Det vil gjennom workshops bli utarbeidet kategorier og kriterier for utvelgelsen av produkter. Det kan være ulike karakteristikker og verdier, om det er de emosjonelle verdiene eller det analytiske grunnlaget som er avgjørende, så vil det bli begrunnet. Produktene som velges ut bør være fordelt på en skala som muliggjør et spenn mellom ulike faktorer, som eksempelvis kan gjøre en tjeneste på den ene siden til en konkret erstatning av produktet, og en annen på den andre siden være en humoristisk erstatning som setter fokus på behovene skapt av mennesker rundt produkter. Tjenesten kan også komme til å bli sett i overført betydning av behovet produktet fyller. Uansett løsning, er det dybden i løsningen som er viktig, om den så er en latterliggjøring av et behov.

Produkt som utgangspunkt i tjenestedesign

Antall produkter det vil bli tatt utgangspunkt i er vanskelig å si noe om nå, det kan være 1, 2 eller 20. Grunnen er at dette er et utforskende og inspirasjonsbasert prosjekt, hvor det vil ende er vanskelig å si på nåværende tidspunkt (ref. Bill Gaver). Antall produkter det tas utgangspunkt i, vil påvirke resultatet. Et høyere antall produkter som designes til tjenester, vil vise bredden i et spekter og muliggjøre sammenlikninger, få produkter vil åpne for å gå mer grundig til verks og muliggjøre en dypere forståelse av disse.

Hovedfokuset vil ligge i den delen der et ubestemt antall produkter vil være utgangspunktet for designing av hver sin tjenester. Interessante og inspirerende funn i tolkningen av det som fortelles om produktets verdi, vil være med på å peke ut strategiske muligheter, hvor så service design metoden vil bli tatt i bruk. Som utgangspunkt for å gå løs på denne prosessen, vil det bli utviklet utkast til korte design briefs relatert til hver enkelt mulighetsområde.

Gjennomføringsfase: Produkt som tjeneste

At-one vil i hovedsak bli brukt som metode for å jobbe ut ideer og utvikle konsepter. Leveransen vil være en rekke konsepter av tjenester som er basert på eksisterende produkter og behovene de dekker. Konseptene vil bli vist frem gjennom visualiseringer, storytelling og evidencing. Storytelling vil bli brukt for å bygge scenarioer rundt tjenestene, som beskriver brukeropplevelsen av den nye tjenesten, og for å kommunisere service design ideen. Evidencing vil bli brukt som et verktøy for å kommunisere effekten og opplevelsen av tjenesten.

Avsluttende fase:

Det vil bli levert en rapport der tjenestefiseringen av produkt vil bli diskutert. Refleksjoner rundt oppdagelser, resultater, og områder som trenger mer bearbeiding og forskning vil bli påpekt. Referansegruppen, der produktet hadde sitt opprinnelige utspring, vil igjen bli trukket inn for gi tilbakemeldinger på hva som skjer med et produkt når det blir gjort om til tjeneste, og de nye konseptene vil bli diskutert og vurdert. Det bli sett på at-one metodens kvaliteter i forhold til omformelsen av et produkt til en tjeneste. Viktige og inspirerende funn i forbindelse med bruken av metoden og erfaringen ved bruken av den, vil bli dokumentert.

Kan det være bruken av rett metode som gjør at et produkt lett kan ses som en tjeneste? Vil tjesetifisering av et produkt gi en økning i verdi? Er tjenesten mer attraktiv enn produktet i seg selv? Er vi klare for å forstå et produkt som en tjeneste? Er vi villig til å gi opp eierskapet til produkter, fordi vi heller ønsker å ta del av en tjenste?

Tjenestene som blir designet vil bli evaluert, selvsagt av brukeren som opprinnelig var eier av produktet det ble tatt utgangspunkt i , men det vil og bli presentert for andre, da det kan være vanskelig for personen å se sitt eget produkt som noe annet enn det det er. Tilbakemeldingene og forståelse av tjenesten vil bli sammenlignet med tjenestens formål. Det vil og være viktig med ekspertvurdering, der personer kjent med designing av tjenester, vil evaluere tjenesten.

Resultat:

Prosjektet skal resultere i en rekke konsepter der et antall produkter er blitt til tjenester og gjennom scenarier vil erstatningen presenteres. En rapport vil ta for seg teori fra den innledende fasen og refleksjonene fra den avsluttende fasen, samt samle visuelt arbeid utført under veis. I tillegg vil de bli opprettet en blogg for prosjektet, som vi mappe og vise tankerekker som oppstår underveis i prosjektet.

I prosjektprosessen skal det oppnås en forståelse av bruk av metoder for å utarbeide tjenester. Det skal utforskes hvordan et produkt må gåes om for å kunne være en tjeneste, og om det er mulig å finne frem til noen produkter / kategorier som egner seg bedre som tjeneste enn andre.

Risiko:

Uforutsigbarheten i prosjektets vei skaper store utfordringer og gjør dette til et spennende prosjekt, som er et godt utgangspunkt for å holde på engasjementet under hele prosjekttiden. Men det er ikke til å legge skjul på at prosjektet innebærer en form for risiko, da det er en mulighet for at løsningene, de designede tjenestene, blir for direkte og banale, eller at de blir for personlige og abstrakte og med det for vanskelig å forstå. Dette ønskes i sterkeste grad å unngå, men må nevnes, i tilfelle en slik situasjon skulle oppstå.

Diplomplassen

januar 6, 2008

diplom_arbeidsplassen.png

Arbeidet med diplomen er startet, siste semester på AHO er i gang. Produkt som tjeneste er tittelen på prosjektet, med undertittelen ´leaving obsession behind, in search of the desirable´. Full av inspirasjon, og noen sommerfugler i magen. Jeg er spent på hvordan dette ser ut om 4 måneder..

Diplomprogramplakat 16. november 2007

november 16, 2007

Idag ble det innlevert to a3 plakater som skal presentere diplomprosjekt. Dette er en tekst om hva min diplom skal inneholde, ta for seg og hvordan det skal utarbeides:

Produkt som tjeneste

Å gjøre noe attraktivt gjennom en tjeneste og ikke et produkt.
Vil det føre til en foranding i forståelsen om at vi er hva vi gjør, ikke hva vi eier?

Hvilke produkter kjenner vi som tjenester?
Hvilke produkter kan vi tenke oss som tjenester?
Hvilke produkter er fjernest fra å forstå som tjenester?

Hvordan kan et produkt gjennom en metode omformes til eller innskrives i en tjeneste?
Er det enkelte produkter som egner seg bedre enn andre?
Hva er så kjennetegnene til disse produktene?

Den innledende fasen vil sammenfatte eksisterende teori i en rapport. I denne rapporten vil det bli sett på forskjellen mellom et produkt og en tjeneste, og bruken av at-one som metode for å gjennomføre prosessen der det lages en tjeneste ut av et produkt.

Det vil bli arbeidet med en fokusgruppe, for å velge ut produkter som skal bygges inn i en tjeneste eller som det skal bygges tjenester rundt. Det vil gjennom workshops bli utarbeidet kategorier og kriterier for utvelgeslen av produkter.

Hovedfokuset vil ligge i den praktiske delen der produkter vil omformes til tjenester eller bygges inn i en tjeneste. Her vil det bli sett på at-one metodens kvaliteter i forhold til omformelsen av et produkt til en tjeneste.

Leveransen vil være en rekke konsepter av tjenester som er basert på eksisterende produkter. Konseptene vil bli vist frem gjennom visualiseringer, historiefortelling og evidencing.

Det vil bli levert en rapport der tjenestefiseringen av et produkt vil bli diskutert. Refleksjoner rundt oppdagelser, resultater, og områder som trenger mer bearbeiding og forskning vil bli påpekt. Referansegruppen, der produktet hadde sitt opprinnelige utspring, vil igjen bli trukket inn for gi tilbakemeldinger på hva som skjer med et produkt når det tjenestifiseres.

“cure the world of its obsession with products”
Designweek May 2007 om John Thackara og live|work

we are what we do…
not what we own
live|work

diplomprog-plakat1.pngdiplomprog-plakat2.png

Workshop 6. november: Mitt . Ditt . Vårt . Alles .

november 13, 2007

En liten workshop ble avhold tirsdag 6. november med diplomkollokviegruppen som består av Ingeborg, Katarina og meg selv.
Topp 3 «mitt eget» og «deler gjerne».

Bruk – berøring – eie:
: Ting som bare berøres av meg
nettbank, mail, sære cdr som bare jeg liker, undertøy, sko, endags linser, dagbok (skriver ikke akkurat nå, men har gjort, og den er hemmelig!), mine tanker, forholdet mellom venner og familie, innholdet på min datamaskin, pulten min på skolen, deodoranten, mobilen min, vesken min, lommeboken.

: Ting som berøres av flere enn bare meg selv:
mobilen (låner bort i tilfeller som «har ikke batteri»), klær (lillesøster), gode bøker (glemmer hvem som låner de da..), hunden, leiligheten (minus soverommet), prosjektarbeid på skolen, bysykkelen, offentlig toalett, trikkesete.

: Ting i hjemmet som bare er mitt
Tekoppen med navnet mitt på, fine dvdr som jeg føler representerer meg, tannbørsten, salatbollen, tekoppen som mamma har laget, peisen, dyna mi, sengen, jakker og bukser.

: Tre ting i hjemmet som også andre tar del i, brukes av flere enn meg selv
A3 printeren, kjøkkenting, hitchkock film samlingen, kjøleskapet, gangen, dusjen, stoler, toalett, kopper, glass, tallerken og bestikk.

Min diplom:

november 13, 2007

Share:
Produkt som tjeneste.
Et service design diplom prosjekt.

Hvilke produkter kjenner vi som tjenester?
Hvilke produkter kan vi tenke oss som tjenester?
Hvilke produkter er fjernest fra å tenke på som tjenester?

Oppgaven jeg skal jobbe med skal ta for seg «Produkter som tjeneste», der jeg vil se på et utvalg av produkter spredt ut på en skala. Parameterne spenner mellom faktorer som det personlige og det offentlige, det eide og det lånte, «det som bare er mitt» og «det jeg gjerne deler med andre». Dette er et ønske om å utforske et antall produkter, og lage tjenester av de.

. share . sharing . shareable . dele . ta del i . ha felles .

november 12, 2007

. hjemme
. privat . offentlig . hverdags . spesielle anledninger . alene . sammen .

En liten workshop med fri assosiasjon rundt begrepet «Share»

november 12, 2007

smitte . sykdom . kultur . likheter . forskjeller . være en del av en gruppe . vitser . latter . minner . natur . gåtur . reiser . konserter . opplevelser . filmer . tv-serier . musikksmak . bøker på biblioteket . mat . måltid . tapas . vinflaske . åpenhet . gi av seg selv . gavmildhet . medmenneskelighet . omsorg . bry seg . integrere . dele økonomi . dele kjærlighet . deling av filer på nettet . dele skjebne . samhandlinger . share plans . broderlig . barn som deler brus likt . dele hemmelighet . glede . opplevelse . vin .

november 12, 2007

share.png

Fri assosiering og skissing rundt begrepet «share»

Share

november 12, 2007

share-social.png

Dare to share

november 12, 2007

Hello world!

november 12, 2007

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!