Første runde med intervjuer ble noe mislykkede..
eller var det forventningene til det tenkte utfallet av disse som var for store?
Nevn et produkt? Hvordan nevne et produkt som skal være det ene som redder min hverdag? Hva sier den ene tingen om meg som menneske? Hvordan få folk til å lette hjertet sitt om noe de eier?.. De vil ikke fremstille seg som dumme, eller som slaver av et produkt. Det er jo kun fysiske ting, og det er jo ikke det vi vil skal bety mest for oss i livet, iallefall ikke når vi får tid til å tenke oss om! Produktene er som symboler for våre behov, men i en presset tanke om de, er de bare iskalde, døde fysiske gjenstander.
Det oppleves at det er vanskelig for folk å nevne noe som er av stort behov i hverdagen, så en god måte å komme frem til noe, kan være å gå igjennom hverdagen og hva den inneholder. Se på møtepunktene med produkter, og dermed få en lettere oversikt over hva som er av størst betydning i hverdagen.
Til ettertanke: Filming samtidig som folk skal lette sitt hjerte om noe de ikke er fullstendig komfortable med å snakke om, og heller ikke er riktig trygge på om det vil brukt imot dem, er ikke noe enkelt utgangspunkt. Ubehagelig for meg, som vet at disse personene går med på det for å være snille og for å redde inn oppstarten på et diplomprosjekt, så er det heller ikke heldig for oppgaven, da det i en slik situasjon er vanskelig å avdekke de reelle motivasjonene i en slik situasjon. Situasjonen blir stiv og unaturlig, og tilgang til interessant materiale som utgangspunkt for oppgaven blokkeres. Etter denne opplevelsen vil ikke filming være i hovedfokus for å dokumentere uthentet informasjon fra de spurte. Fotografering vil da heller være å foretrekke som dokumentasjonsmetode.
Tag'er: anstrengt, forventniger, Intervju, research, stivt, unaturlig
